skriveprosesser

Skriveprosesser refererer til de mentale, språklige og motoriske aktivitetene som ligger til grunn for produksjon av skriftlig tekst. De omfatter planlegging, innholdsgenerering, organisering, formulering av setninger, transkripsjon av tale til skrift og senere revisjon. Moderne forskning ser skriveprosesser som iterative og ikke lineære, der delprosesser gjentas og påvirker hverandre. En sentral modell er Flower og Hayes’ kognitivt baserte rammeverk, der skrive består av et samspill mellom oppgave- og kontekstrammeverk, langtidsminne og arbeidsminne, samt tre kjernetemaer: planlegging, oversetting og revisjon. Planlegging innebærer målsetting, kjennskap til publikum og strukturering av innhold; oversetting omformer planer til språk i ord og setninger; revisjon vurderer tekstens formål, innhold og språk. Transkripsjon omfatter ortografi, grammatikk og grafisk produksjon, ofte i samarbeid med verktøy som tastatur eller håndskrift.

Utdanning og arbeidspraksis krever ulike tilnærminger til skriveprosesser. Skrivning i skole, akademisk og profesjonell sammenheng må tilpasses mål, sjanger og publikum. Faktorer som kognitiv belastning, språkferdigheter, metakognisjon og motivasjon påvirker prosessen. Vanlige tilnærminger inkluderer en prosessbasert skrivemetode (planlegging, skriving, revisjon), sjangerbaserte tilpassinger og samarbeidende skriving. Transkripsjonens automatisering kan lette kognitiv belastning og frigjøre ressurser til innholdsplanlegging. Vurdering av skriveprosesser tar både produkt og prosess i betraktning, ofte med rubrikker og tekster som eksempler. Forskning bruker metoder som keystroke-logging, think-aloud-studier og longitudinelle analyser for å undersøke hvordan skriving utvikler seg over tid.

---