skjæringsmetoder

Skjæringsmetoder er produksjonsteknikker som deler eller former et materiale ved å fjerne materiale langs ønskede linjer. De brukes i en rekke bruksområder og materialer, blant annet metaller, tre, plast og kompositter. Valg av metode avhenger av krav til kantkvalitet, toleranser, tykkelse, produksjonshastighet og kostnad.

Mekanisk skjæring innebærer fysiske kutt med verktøy eller maskiner, for eksempel saging, kapp­ing, punching og stansing, samt kantforming ved pressing og fresing. Disse prosessene har vanligvis begrenset varmeutvikling og er godt egnet for raske produksjonsvolumer og relativt enkle geometrier, men kan skape utfordringer med svært små toleranser og kantkvalitet.

Termisk skjæring bruker varme til å kutte, ofte ved smelting eller fordamping av materialet. Vanlige metoder er laserskjæring, plasmaskjæring og oksygen-/brennstoffbasert skjæring. Laserskjæring gir høy presisjon og ren kant i mange materialer; plasmaskjæring er rask for metalltykkelser; oksygen-/brennstoffbasert skjæring egner seg for tykkere stål og visse rustfrie materialer under riktige forhold.

Vannjetskjæring bruker en høytrykksstråle av vann, ofte tilsatt slipemidler, og skaper kutt uten betydelig varmeinnvirkning. EDM (elektrisk utladningsskjæring) fjerner materiale ved gnister mellom en elektrode og arbeidsstykket og er spesielt godt egnet for harde materialer og komplekse detaljer, men er vanligvis langsom og kostbar.

Valg av skjæringsmetode påvirker kantkvalitet, toleranser og driftskostnader. I praksis velges metoden ut fra materiale, tykkelse, ønsket toleranse og produksjonshastighet, ofte i kombinasjon i ulike stadier.