skalerering

Skalerering er prosessen med å endre størrelsen eller målestokken til et objekt, et signal eller et datasett ved hjelp av en skaleringsfaktor. Innen geometri beskriver isotropisk skalering en utvidelse eller reduksjon som gjelder like mye i alle retninger, og hvert punkt ganges med samme faktor: x' = s x for hvert koordinat. Anisotropisk skalering bruker ulike faktorer i forskjellige retninger (for eksempel s1, s2, …), noe som gjør at objektet strekkes eller komprimeres i enkelte akser.

Skaleringsoperasjoner kan kombineres med translatasjon og rotasjon, og inngår i den bredere familien av transformasjoner som bevarer proporsjoner opp til en enhetsskala. Negative skaleringsfaktorer kan også snu orienteringen.

I bilde- og videobehandling brukes skalering til å endre oppløsning eller størrelse. Skaling krever ofte rekonstruksjon ved hjelp av interpolasjon for å beregne nye piksler. Vanlige metoder inkluderer nearest neighbor (nærmeste nabo), bilinear, bicubic og Lanczos, hvor valget påvirker skarphet og artefakter.

Innen dataanalyse og maskinlæring omtales skalerering ofte som forberedelse av data. Funksjonsskalering omfatter standardisering (z-score: middelet til 0 og varians 1) og normalisering (min–maks-skala, vanligvis 0–1). Dette hjelper algoritmer som er sensitive for målestokk.

Begrepet brukes også i naturlover og økonomi for å beskrive hvordan fenomener endres med skala, og i studier av skaleringslover og fraktaler.

Se også: similarity transform, interpolasjon, resampling, normalisering, standardisering.