sjakkbrikker

Sjakkbrikker er de seks ulike brikkene som brukes i sjakk. Et standard sett består av 32 brikker – 16 hvite og 16 svarte – fordelt på konge, dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder per side. Brikkene plasseres på et 8×8 brett, og målet er å sette motstanderens konge i sjakkmatt. I dekorative sett kan fargene variere, men kontrasten mellom lyse og mørke brikker er vanlig.

Bevegelsene følger faste regler. Kongen flytter ett felt i alle retninger. Dronningen kan bevege seg i alle retninger over brettet. Tårnet går langs rader og kolonner, løper diagonalt, og springeren gjør L-formede trekk og kan hoppe over andre brikker. Bøndene beveger seg fremover ett felt – med to felter på første trekk – og fanger diagonalt. Bønder som når motstanderens bakre rad kan forvandles til en annen brikke, ofte til en dronning.

Materiale og design varierer. Vanlige materialer er tre og plast; dyrere sett kan være av metall, keramikk eller glass. Den mest utbredte konkurransedesignen er Staunton, utviklet på 1800-tallet og senere standardisert internasjonalt. Brikkene er laget for å være lett gjenkjennelige: konge ofte med kors på toppen, dronning med krone, tårn som borg, løper med spisse topper, springer som et hestefigur og små bønder. Størrelsen varierer, men i turneringssett er kongen ofte mellom 8 og 10 cm høy, og bredden tilpasses brettets feltdiameter for stabilitet.

Historisk sett ble Staunton-designen popularisert av Nathaniel Cooke for Jaques of London i midten av 1800-tallet. Den ble raskt standard i internasjonal konkurranse og ble anbefalt av FIDE i 1924. I dag er Staunton-sett det mest brukte i turneringer og i mange hjem, og brikkene kommer i ulike kvaliteter og prisklasser avhengig av materiale og finish.