sikkerhetsstillelse

Sikkerhetsstillelse er et uttrykk for en ordning der en part stiller sikkerhet for at den oppfyller sine forpliktelser i en kontrakt eller annen rettslig relasjon. Sikkerheten kan ytes i form av penger innestått på en sperret konto, bankgaranti, eller pant i eiendom eller andre eiendeler, og omtales ofte som en garanti eller depositum.

Vanlige bruksområder inkluderer offentlige anskaffelser, entreprisekontrakter, leieforhold og finansieringssituasjoner, der motparten trenger trygghet for at oppdraget blir gjennomført eller at betaling skjer som avtalt. I offentlig sektor er det vanlig med tilbudsgaranti (tilbudsgiverne stiller sikkerhet for at tilbudet står ved lag) og ytelsesgaranti eller pant for å sikre fullføring av arbeidet.

Former og instrumenter omfatter kontantinnskudd, bankgaranti eller garantibevis, depositum og pant i løsøre eller fast eiendom. Andre former kan være lån eller andre mekanismer avtalt mellom partene, og vilkårene fastsettes i kontrakten, inkludert beløp, utløp og utløsende hendelser.

Sikkerhetsstillelse gis normalt av debitor eller tilbudsgiver til mottakeren av sikkerheten og frigjøres når forpliktelsen er oppfylt eller etter avtalevilkår. Ved kontraktsbrudd eller mislighold kan sikkerheten gjøres gjeldende gjennom avtalt prosess eller rettslige skritt for å dekke tap.

Det juridiske rammeverket omfatter primært avtalerett og pantelov, samt relevante offentlige anskaffelsesregler som regulerer krav om og bruk av sikkerhetsstillelse i kontrahering. En sikkerhet må være tydelig avtalt og korrekt utformet for å være effektiv og prioriterbar ved insolvens.