sikkerhetsdata

Sikkerhetsdata refererer til informasjon om farene ved kjemikalier og andre produkter, samt hvilke tiltak som er nødvendige for trygg håndtering, lagring og transport. Hovedformålet er å beskytte helse og miljø ved å gi beslutningsgrunnlag til arbeidsgivere, arbeidstakere og sluttbrukere. I praksis formidles sikkerhetsdata ofte gjennom et sikkerhetsdatablad (SDS), som inneholder nødvendig sikkerhetsinformasjon om et stoff eller en blanding.

Et SDS følger vanligvis en standardisert struktur med flere avsnitt: identifikasjon av stoffet eller blandingen og avsender; identifisering av farer; sammensetning/opplysninger om bestanddeler; førstehjelpstiltak; brannslukkingstiltak; utilsiktet utslipp; håndtering og lagring; eksponeringskontroller og personlig verneutstyr; fysiske og kjemiske egenskaper; stabilitet og reaktivitet; toksikologisk informasjon; økologisk informasjon; avfallshåndtering; transportinformasjon; regulatorisk informasjon; og annen informasjon.

Regulatorisk rammeverk: I EU og EØS, inkludert Norge, er farer ved klassifisering, merking og krav til SDS fastsatt av CLP-forordningen (EC) No 1272/2008, som implementerer Globally Harmonized System (GHS). Sikkerhetsdatablader må være tilgjengelige for brukere og oppdaterte i tråd med gjeldende regler. SDS-data kan være tilgjengelig i elektroniske databaser eller nasjonale registre og brukes av arbeidsgivere til å implementere kontrolltiltak og nødberedskap, samt av andre som trenger å kjenne til risikoene ved bruken av produktet.