signalbærer

Signalbærer er et begrep som brukes i telekommunikasjon og signalbehandling for å betegne mediet eller transportkanalen som frakter et informasjonsbærende signal fra avsender til mottaker. Signalet som inneholder innholdet er dermed atskilt fra selve bæreren, som fungerer som transportmiddel.

Eksempler på signalbærere inkluderer elektriske spenninger eller strømmer i ledninger (kobber eller fiberkabel), optisk effekt i fiberoptiske systemer, radiobølger på RF-frekvenser i trådløse systemer, og digitale transportkanaler som bærer tids- eller frekvensdelte signaler. I digitale systemer kan en bearer være en fysisk kanal eller en logisk kanal som bærer data i tids- eller frekvensdelte former.

I moduleringsteori moduleres signalet på signalbæreren. Valget av signalbærer påvirker kanalens båndbredde, kraftforbruk og støy-toleranse, og setter grenser for datahastighet og pålitelighet. For analoge signaler brukes ofte en sinusformet bærer; for digitale systemer kan bæreren deles inn i flere kanaler gjennom tids- eller frekvensdeling.

I optiske kommunikasjonsnetter er den optiske bæreren vanligvis en laser- eller LED-stråle hvis amplitude, fase eller frekvens moduleres. I radiokommunikasjon og trådløse nettverk er bæreren et RF-signal ved en bestemt frekvens som moduleres av data, for eksempel ved bruk av QAM eller PSK, slik at informasjon kan sendes over lufta.

Signalbærer som begrep brukes primært i tekniske sammenhenger, men konseptet kan også benyttes mer generelt for å beskrive medium som bærer signaler i andre disipliner. I biologi vil man bruke andre termer for signaltransport, mens ordet kan brukes som en metafor for overføring av signaler mellom systemkomponenter.