sentralbankspolitikk

Sentralbankspolitikk refererer til handlingene som en sentralbank iverksetter for å påvirke landets økonomi. Hovedmålet med sentralbankpolitikk er vanligvis å opprettholde prisstabilitet og fremme maksimal sysselsetting. Dette oppnås gjennom ulike virkemidler, hvorav de viktigste er pengepolitiske verktøy.

Et sentralt verktøy er styringsrenten, som er renten sentralbanken tilbyr banker for å låne penger. Ved å heve styringsrenten blir det dyrere for banker å låne penger, noe som igjen kan føre til høyere renter for bedrifter og husholdninger. Dette demper etterspørselen i økonomien og kan bidra til å redusere inflasjon. Omvendt vil en senkning av styringsrenten gjøre det billigere å låne, stimulere til økt forbruk og investeringer, og dermed potensielt øke sysselsettingen.

Andre sentrale virkemidler inkluderer åpne markedsoperasjoner, hvor sentralbanken kjøper eller selger statspapirer for å påvirke mengden penger i omløp. Reservkrav, som bestemmer hvor stor andel av innskuddene banker må holde som reserve, kan også brukes. I spesielle situasjoner kan sentralbanken også benytte seg av utradisjonelle virkemidler, som kvantitative lettelser. Effekten av sentralbankpolitikk er kompleks og avhenger av en rekke faktorer i økonomien.