sedimentationsmiljøet

Sedimentasjonsmiljøet er de fysiske, kjemiske og biologiske forhold som styrer hvordan sedimenter transporteres, avsettes og senere omdannes i jordas skorpe. Miljøet bestemmes av energinivået i vann eller luft, tilførsel av materiale og tilgjengelig akkommodasjon (plass for avsetning). Dette påvirker sedimentets størrelse og sammensetning, samt hvilke strukturer som utvikler seg, som laminerte lag, ripple-strukturer og krysslagdeling. Fysiske prosesser som strømninger, bølger og turbiditetsstrømmer, kjemiske forhold som temperatur og salinitet, samt biologisk aktivitet, bidrar til avsetningsforløpet.

Vanlige sedimentasjonsmiljøer inkluderer fluviale (elver), delta- og estuariske områder, innsjøer (lacustrine), kystnære og marine miljøer og dypvannsområder. I høyenergimiljøer avsettes ofte sand og grus, mens leire og silt dominerer i lavenergimiljøer. Biogene sedimenter som kalk og kisel avsettes i områder med aktivt vannlevende liv, mens kjemiske sedimenter som evaporitter dannes i stillestående, tørre forhold.

Etter avsetning gjennomgår sedimentene diagenese, inkludert kompresjon og sementering, og senere litifikasjon til bergarter som sandstein, leirskifer og kalkstein. Sedimentasjonsmiljøet gir viktig informasjon for rekonstruksjon av fortidens klima, hydrologi og tektonikk, og er sentralt innen stratigrafi, paleontologi og miljøstudier.