samsetning

Samsetning er et norsk begrep som beskriver handlingen eller resultatet av å sette sammen flere bestanddeler til en helhet. Ordet brukes i ulike sammenhenger, blant annet i lingvistikken om orddannelse, i natur- og samfunnsvitenskap om sammensetningen av noe, og i hverdagspraksis om hvordan et måltid, en gruppe eller et kunstnerisk verk er bygget opp.

Etymologisk kan samsetning beskrive prosessen med å trekke sammen elementer, og har nærme paralleller i andre nordiske språk, som svensk sammansättning og dansk sammensætning. I norsk bruk står 'sam' for 'til sammen', og 'setning' eller tilsvarende bindeelementer refererer til handlingen å sette sammen.

I lingvistikken betegner samsetning vanligvis dannelsen av sammensatte ord ved at to eller flere morfemer bindes sammen til et nytt ledd. Dette kan skje uten avgrensing som et helt ord, eller med binding og av og til bindestrek avhengig av skrivestil og intensjon. Mange vanlige norske eksempler er tannbørste, solnedgang og hagebruk. Produktiviteten av samsetning varierer mellom ordklasser og etymologiske bakgrunner; enkelte sammensetninger fås sømløst i én enhet, mens andre opprettholder to ledd i skrift.

Utenom språk brukes samsetning også om den generelle sammensetningen av noe: en kjemisk sammensetning beskriver hvilke grunnstoffer et stoff består av, en gruppes eller et teams sammensetning beskriver hvem som inngår, og i musikk kan man snakke om samsetning eller arrangement som en form for komposisjon eller orkestrering. I praksis varierer bruken av begrepet etter fagfelt og regionale språkvaner.

Samsetning er derfor et tverrfaglig begrep som peker på hvordan elementer opptrer som deler av en større helhet.