søvnløshet

Søvnløshet, eller insomni, er en søvnforstyrrelse kjennetegnet av vedvarende vansker med å falle i søvn, forbli i søvn eller oppleve ikke-restorativ søvn, til tross for tilstrekkelig tid og forhold for søvn, og som fører til nedsatt funksjon eller ubehag i dagliglivet. Symptomer må være til stede flere netter per uke over lengre tid for å kalles kronisk.

Insomni deles ofte i primær og sekundær. Primær insomni har ingen tydelig underliggende årsak, mens sekundær insomni skyldes medisinske tilstander, psykologiske vansker, legemidler, alkohol eller koffein, smerter eller skiftarbeid.

Vanlige symptomer er problemer med å sovne, hyppige oppvåkninger eller oppvåkning tidlig om morgenen, samt følelse av ikke å føle seg uthvilt ved oppvåkning. Dette kan føre til tretthet, konsentrasjonsvansker og irritabilitet.

Diagnose baseres i hovedsak på klinisk vurdering og søvnhistorie, eventuelt søvndagbok eller aktigrafi. I noen tilfeller kan polysomnografi være aktuelt for å utelukke andre tilstander som søvnapné eller restless legs.

Behandling er vanligvis flerfaset. Førstelinje ved kronisk insomni er kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I), som inkluderer søvnbegrensning, stimulus-kontroll og atferdsmessige teknikker. God søvnhygiene og avslapningsteknikker kan også hjelpe. Medisinsk behandling vurderes kortvarig ved behov, for eksempel melatonin eller reseptfrie legemidler, men langvarig bruk bør unngås på grunn av avhengighetsrisiko. Behandling av underliggende sykdommer og livsstilsendringer er også sentralt.

Prognose varierer; mange responderer godt på behandling, men søvnløshet kan være kronisk hos noen.