søtningsmiddel

Søtningsmiddel er stoffer som brukes til å tilføre sødme i mat og drikke og som ofte gir lite eller ingen energi. De brukes for å redusere sukkerinntaket, kontrollere blodsukkerresponsen hos personer med diabetes og bidra til tannhelse. Søtningsmidler deles vanligvis inn i naturlige søtningsmidler, kunstige eller kunstige tilsetningsmidler, samt sukkeralkoholer.

Naturlige søtningsmidler inkluderer stive og plantebaserte midler som steviolglykosider fra stevia, thaumatin og glykyrrhizin fra lakrids. Kunstige eller syntetiske søtningsmidler inkluderer aspartam, sukralose, saccharin og acesulfam K, samt neotame. Sukkeralkoholer som sorbitol, xylitol og maltitol brukes også som søtningsmidler og har ofte lavere energi, men kan ha en avføringslignende effekt ved høyt inntak.

Effekten på kroppen varierer: mange søtningsmidler gir sødme uten betydelig karbohydrat- eller blodsukkerrespons, men enkelte kan påvirke tarmfunksjonen eller smakssinnet forskjellig hos ulike personer. Noen søtningsmidler er kontraindisert for personer med visse tilstander; sykeligfremkallende reaksjoner er sjeldne, men aspartam må unngås av personer med phenylketonuri på grunn av innholdet av fenylalanin.

Regulering og sikkerhet: i EU og Norge vurderes hvert søtningsmiddel av uavhengige organer for sikkerhet, og det fastsettes en akseptert daglig inntaksgrense (ADI). Merking er underlagt regler som gir forbrukeren informasjon om innholdet. Generelt er søtningsmidler ansett som trygge når de brukes i samsvar med merkingsangivelser og anbefalt inntak. Effekten på vekttap og langtidssunnhet er omdiskutert; de kan redusere kalorier, men er ikke en garanti for vekttap.