røykingens

Røykingens betegner praksisen med å inhalere røyk fra tobaksprodukter som er brent. Dette inkluderer sigaretter, sigarer og pipe, samt andre produkter som brukes til å levere nikotin til kroppen. Røykingens har historisk vært utbredt i mange kulturer og har hatt stor kulturell og økonomisk betydning i mange samfunn.

Historisk har røyking vært en vanlig del av voksenlivet i mange land, og tobakk ble spredt globalt etter europeisk kontakt med Amerika. Masseproduksjon, markedsføring og sosial aksept bidro til høy utbredelse i store deler av 1900-tallet. I senere år har folkehelsearbeid, reguleringer og prisstrategier bidratt til nedgang i røyking i mange land, selv om bruken fortsatt varierer mellom grupper og regioner.

Helseeffekter er omfattende. Røyking er en ledende årsak til for tidlig død og sykdom og er tett knyttet til lungekreft, andre krefttyper, KOLS og hjerte- og kar-sykdommer. Passiv røyking utgjør også en risiko for ikke-røykere, særlig barn og gravide. Risikoen øker med varighet og intensitet av røyking.

Regulering og folkehelse har bidratt til å redusere skadene ved røyking. Mange land innfører aldersgrenser, forbud mot røyking i offentlige rom, advarsler på emballasje og høyere avgifter. Slutt- og støttetiltak, som rådgivning og nikotinerstatningsterapi, er tilgjengelige for dem som ønsker å slutte.

Elektroniske sigaretter (e-sigaretter) gir nikotin i damp i stedet for røyk, og effekt på helse er omdiskutert. Regulering varierer mellom land, og forskning på langsiktige effekter fortsetter. Røykingens forblir et sentralt tema i folkehelse og forebygging.