rossbybølger

Rossbybølger, eller planetary waves, er lange bølger som opptrer i jordens roterende atmosfære og hav. De oppstår som følge av betingen i Corioliskraften som varierer med bredde (beta-effekten) og av bevaring av potensialvorticitet i en stratifisert roterende væske. I en forenklet beta-plan kan bølgen beskrives av en enkel dispersjonsrelasjon, som kobler frekvens, bølgelengde og retning. En vanlig form er ω = -βk/(k^2 + l^2), der k og l er de geografiske vekselkvadrene langs og på tvers av strømningsretningen. Denne relasjonen gir fasemåling som ofte beveger seg vestover, mens energien kan fordele seg østover gjennom gruppegjennomstrømning.

I atmosfæren er Rossbybølger tydelige i store tilbøyeligheter av jetstrømmen og i langsiktige værmønstre. De kan gi store meandere i jetstrømmen og bidra til vedvarende værforhold som blokkeringer. Typiske skalarer for atmosfæriske Rossbybølger ligger i dimensjonene av tusenvis av kilometer, med tidsperioder fra dager til uker.

I havet forekommer rossbybølger i åpent hav og langs grensonstrømmer. De er bassinskale bølger som propagerer med langsomme fasemål og tilhørende energiflyt; periodene er måneder til år, og langske bølgehøyder og dybdevariasjoner i thermocline er blant kjennetegnene. De påvirker havstrømmer, oppvarming av havet og langsiktig klimapresentasjon.

Rossbybølger er derfor viktige for vær- og klimapåvirkning, og de opptrer som en grunnleggende dynamikk i både atmosfære og osean.