retningslinier

Retningslinjer er generelle anbefalinger som veileder beslutninger og handlinger i en gitt kontekst. De beskriver hva som anses som god praksis, uten nødvendigvis å være juridisk bindende. Slike retningslinjer brukes for å sikre forebyggende arbeid, kvalitet og forutsigbarhet i beslutningsprosessene.

Ordet stammer fra retning og linje og betegner en standard eller retning som følges. Den korrekte flertallsformen er retningslinjer; skrivemåten "retningslinier" regnes som en vanlig feil i norsk. Retningslinjer kan være formelle dokumenter eller uformelle anbefalinger.

Anvendelsesområder omfatter helsevesen, utdanning, offentlig forvaltning og næringslivet. I praksis gir de rammer for beslutninger, risikostyring og kvalitetsarbeid, og de kan støtte opplæring, evaluering og tilsyn.

Relasjonen til andre normsett er som følger: policyer er ofte bindende, mens prosedyrer beskriver konkrete trinn. Retningslinjer ligger vanligvis mellom disse: de er veiledende, men kan være vesentlige for å oppnå ønsket standard.

Utvikling og forvaltning: utarbeidet av fagpersoner eller styringsgrupper, publisert i organisasjonen og oppdatert periodisk for å reflektere ny kunnskap, regelverk eller erfaring.

Begrensninger: tolkning og anvendelse kan variere mellom avdelinger; de kan være vage eller mangelfullt spesifisert, noe som reduserer etterlevelse.