respirasjonens

Respirasjonens omfatter prosessene som tilfører oksygen til kroppen og fjerner karbondioksid. Den deles ofte i ekstern respirasjon (ventilasjon og gassutveksling i lungene) og cellulær respirasjon (ATP-produksjon i cellene ved oksidasjon av glukose).

Luftveiene leder luft til lungene. Luftveiene består av nese- og munnhule, svelg, luftrør og bronkialtreet som ender i alveolene, der gassutvekslingen skjer. Oksygen diffunderer fra alveolene til blodet, og karbondioksid diffunderer fra blodet til alveolene for å skilles ut via utpust. Oksygen fraktes hovedsakelig via hemoglobin i røde blodlegemer.

Respirasjon reguleres av et sentralt kontrollsystem i hjernen og kjemiske reseptorer i blodkarene. Hjernen justerer pusten i forhold til CO2-nivå og blodets pH. Økende CO2 fører til raskere og dypere pust.

Cellulær respirasjon foregår i cellenes mitokondrier og krever oksygen. Den komplekse reaksjonen gir ATP, vann og karbondioksid. Når oksygen er begrenset, kan cellene bruke anaerob metabolisme, som gir mindre ATP og melkesyre som biprodukt.

Respirasjon er avgjørende for energibalanse og homeostase. Sykdommer som påvirker respirasjon inkluderer astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungebetennelse, som kan skade gassutvekslingen og luftstrømmen.