reservedelsnivåer

Reservedelsnivåer er nivåer for lagerførte reservedeler som brukes i vedlikehold og produksjon for å sikre tilgjengelighet og kontrollere kostnader. De angir hvor mye som bør være på lager og når nye enheter bør bestilles, med tanke på driftskritiske behov og budsjettgrenser.

Formålet med reservedelsnivåer er å minimere risikoen for nedetid og produksjonsavbrudd samtidig som lagerkostnadene holdes på et fornuftig nivå. De brukes ofte for et utvalg av kritiske deler og gir beslutningsgrunnlaget for når og hvor mye som skal bestilles, basert på forutsigbarhet i etterspørsel og leverandørforhold.

Hovedkomponentene i en reservedelsnivåmodell er sikkerhetslager, bestillingspunkt og base stocknivå. Beregningene følger vanligvis: Bestillingspunkt = forventet forbruk i løpet av leveringstiden + sikkerhetslager. Base stocknivå = forventet forbruk i løpet av leveringstiden + sikkerhetslager. Når lageret når bestillingspunktet, legges en ny bestilling. Dette muliggjør kontinuerlig kontroll eller periodisk gjennomgang av lageret.

To vanlige tilnærminger brukes: kontinuerlig gjennomgang, der nivåene overvåkes kontinuerlig og bestillinger utløses ved fall under punktet, og periodisk gjennomgang, der nivåene vurderes ved faste intervaller. ABC-klassifisering brukes ofte for å prioritere reservedeler etter kritikalitet og forbruk.

Faktorer som påvirker nivåene inkluderer etterspørselsvariasjon, leveringslengde, delenes kritikalitet for drift, livssyklus og innkjøpskostnader. God styring av reservedelsnivåer reduserer nedetid, forbedrer planlegging og kontrollerer lagerkostnader, og krever jevnlig vurdering og justering basert på erfaring og data.