reservedelsbehov

Reservedelsbehov betegner hvilke og hvor mange reservedeler en virksomhet må ha tilgjengelig for å opprettholde maskineri og produksjon, og for å kunne gjennomføre vedlikehold og reparasjoner uten unødig nedetid. Behovet varierer mellom ulike maskiner, produksjonsnivå og vedlikeholdsstrategi, og påvirkes av faktorer som forventet feilrate, ledetider og ønsket tjenestegrad.

Vanlige drivkrefter inkluderer maskinens pålitelighet og kritikalitet, historiske forbruksdata, konsekvensen av nedetid og leverandørens leveringstid. For å beregne reservedelsbehovet brukes ofte historisk forbruk kombinert med forventet feilfrekvens. Metoder kan være deterministiske, som rekvisisjonspunkt og sikkerhetslager, eller probabilistiske, som tar høyde for variasjon i etterspørsel og levering og søker optimale lagernivåer.

Delene kan klassifiseres etter kritikalitet og prioriteres i lagerstyring (for eksempel høy, middels eller lav kritikalitet). Politikker inkluderer sentralt lager, vendor-managed inventory og konsignasjon, samt beslutninger om når deler rekvisisjoneres og hvor mye som holdes i reserve. Integrasjon mellom vedlikeholdsplaner, produksjonsplanlegging og lagersystemer er vanlig.

Et riktig tilpasset reservedelsbehov bidrar til høy oppetid, mindre uventet nedetid og bedre kostnadskontroll. Utfordringer inkluderer obsolesens, prisvariasjon, lange leveringstider og uforutsatte endringer i produksjon eller vedlikeholdsbehov. Målet er å finne balansen mellom høyt tjenestenivå og lave lagerkostnader.