replikasjoner

Replikasjoner, eller DNA-replikasjon, er prosessen der et DNA-molekyl kopieres slik at hver av de to nye cellene får et identisk sett av genetisk informasjon.

Prosessen er semikonservativ: hver av de to nykopierte DNA-molekylene består av én gammel tråd og én ny tråd. Initiering skjer ved opningssteder i DNA-et; i bakterier finner man vanligvis et enkelt origin (oriC), mens eukaryote kromosomer har flere origins som lisensieres for S-fasen. Replikasjonsmaskineriet omfatter en rekke enzymer, blant annet helikase som åpner dobbelthelix, primase som lager RNA-primer, og DNA-polymerase som bygger ny DNA. Elles arbeider ligase med å lime sammen fragmenter, og topoisomerase avlaster superheliks.

Ved prosessen dannes to replisjonsgafler som beveger seg i motsatt retning rundt kromosomet. Den ledende tråden syntetiseres kontinuerlig, mens den ettersyntede tråden syntetiseres i korte Okazaki-fragmenter som senere settes sammen av ligase. Etter at primerne er fjernet og erstattet av DNA, fullføres molekylene til to identiske DNA-molekyler.

Feil kan oppstå under kopieringen, men mekanismer for proofreading og feilreparasjon bidrar til høy nøyaktighet. Mismatch repair, samt andre reparasjonsveier, hjelper til med å oppdage og rette feil. Replikasjonsprosessen er nøye regulert av cellesyklusen og refererer til rekke mekanismer for å forhindre genomisk ustabilitet.

Replikasjoner finner sted i alle kjernedannende celler; også i mitokondrier og i kloroplastene finnes egne, små replikasjonsmekanismer. I eukaryoter spiller telomerase en rolle ved å opprettholde telomerene i kromosomendene. Feil i replikasjonen kan bidra til mutasjoner og sykdom, inkludert kreftutvikling.