reguleringssignalen

Reguleringssignalet, eller reguleringssignal, er den elektroniske eller elektriske signalen som overfører kontrollhandlingen fra en regulator til et prosess- eller bygningssystem for å påvirke den kontrollerte variabelen. Signalet er grunnlaget for å opprettholde eller justere prosessens utgang mot et ønsket settpunkt gjennom en tilbakemeldingssløyfe.

I en reguleringssløyfe måler en sensor den aktuelle verdien av prosessvariabelen, beregner feilen mellom settpunktet og den målte verdien, og regulatoren genererer reguleringssignalet. Dette signalet blir deretter omgjort av en aktuator til fysiske endringer i systemet. Reguleringssignalet kan være kontinuerlig (analogt) eller tidsdiskret (digitalt) i tilfeller av digitale regulatorer.

Vanlige typer reguleringssignaler i industri og bygg er 0-10 V, 4-20 mA eller PWM-signaler som styrer aktuatorer som ventiler, motorer og varmeenheter. Signalet kan være unipolart eller bipolart, og kan være begrenset av saturasjon og dødbånd. For å unngå problemer ved begrensninger brukes ofte anti-windup- og andre kompensasjonsmekanismer i regulatoren.

I praksis er reguleringssignalet en del av en lukket reguleringssløyfe som fungerer for å minimere feil og opprettholde ønsket atferd under påvirkning av forstyrrelser. Eksempler inkluderer temperaturregulering i bygg og prosessregulering i industrien, der regulatorer som PID justerer aktuatorinnstillingene basert på sanntidsmålinger.