regnskapsbegrepene

Regnskapsbegrepene refererer til de grunnleggende konseptene som ligger til grunn for utarbeidelsen av finansregnskap. De gir en struktur for å klassifisere, måle og presentere finansielle hendelser slik at interessenter får rettvisende informasjon om virksomhetens økonomiske stilling og resultat. De prestenteres ofte gjennom fem hovedkategorier: aktiva (eiendeler), gjeld og egenkapital (finansieringskilder), samt inntekter og kostnader som utgjør periodens resultat. Balanse viser hva selskapet eier og har av forpliktelser på et bestemt tidspunkt, mens resultatregnskapet viser hvordan inntekter og kostnader har påvirket resultatet i perioden.

Regnskapsprinsippene omfatter periodisering, som innebærer at transaksjoner registreres når de oppstår og måles i den perioden de tilhører, uavhengig av betaling. Forsiktighetsprinsippet innebærer en konservativ vurdering av verdier og risiko. Målegrunnlagene inkluderer kostpris og virkelig verdi, og gir regler for når og hvordan verdier må måles og nedskrives. Åpenhet og krav til noteopplysninger sikrer at regnskapet gir tilstrekkelig informasjon om forutsetninger, estimater og vesentlige hendelser.

Kvalitative egenskaper som relevans, pålitelighet, sammenlignbarhet og konsistens ligger til grunn for hvordan informasjonen presenteres. Forutsetningen om going concern antar at virksomheten fortsetter sin drift. I Norge anvendes IFRS for børsnoterte foretak og konsern, mens mindre foretak følger NGAAP eller andre tilpassede regler, noe som gir rammer for regnskapsoppstillingene og innholdet i regnskapet.