referanseperioder

Referanseperioder er tidsavsnitt som defineres for å fungere som referanse eller basisk for målinger og beregninger. De brukes for å sammenligne utvikling over tid, beregne indekser og normalisere data slik at endringer blir meningsfulle.

Kjennetegn ved referanseperioder inkluderer start- og sluttidspunkt, og om perioden er fast (for eksempel ett kalenderår) eller rullerende (for eksempel de siste 12 måneder). Lengden kan variere avhengig av formålet og dataenes tilgjengelighet, og periodene kan være sesongjusterte eller ikke. I mange sammenhenger velges en referanseperiode som best representerer vanlige forhold i forhold til et bestemt fenomen.

Bruksområder: Referanseperioder benyttes i statistikk og økonomi for å måle utvikling, for eksempel prisindekser, sysselsetting og BNP. Innen klima brukes baseperioder for å beregne temperatur- eller nedbørsanomalier. Innen energi og forbruk kan referanseperioder være brukt for å normalisere målinger slik at endringer i pris eller forbruk blir lettere å tolke. Også innen helse og epidemiologi brukes referanseperioder i studier for å definere baseline eller kontrollperioder.

Valg av referanseperiode påvirker tolkningen av data. Den bør være representativ, ha god datakvalitet og muliggjøre sammenligninger over tid. Uheldige valg kan gi skjevheter dersom perioden er preget av unormale forhold (for eksempel en økonomisk krise eller ekstreme værforhold). Over tid kan det også være behov for å oppdatere referanseperioden for å sikre relevans.

Se også: baseperiode, indeks, normalisering.