referanseobjekter

Referanseobjekter er objekter som primært fungerer som referanser til et annet objekt, snarere enn å inneholde all data direkte. De gir en form for indre ledd eller håndtak til målobjektet, slik at koden kan få tilgang til eller samhandle med målet gjennom et lag av indirection. Dette muliggjør deling av ressurser, abstraksjon av grensesnitt og kontroll av tilgang eller livssyklus.

I språk med referansesemantikk representerer ofte referanseobjekter en peker eller et identifikator-håndtak til et annet objekt. Eksempler inkluderer wrapper- eller proxy-objekter, som videresender operasjoner til målobjektet, og lazy loading-wrapper som laster målobjektet kun ved behov. Referanseobjekter brukes også i designmønstre som proxy, adapter og decorator, der de gir ulike grensesnitt eller kontroll over tilgang og oppførsel.

Håndtering av referanseobjekter innebærer ofte livstidsstyring og eierforhold, spesielt i språk uten automatisk avfallsinnsamling. Sterke referanser holder målet i live, mens svake referanser kan brukes for å unngå minnelekasje ved referanse-sirkler. I databaser og ORM-er kan en referanseobjekt representere et forhold ved å inneholde identifikatoren til målorganisasjonen og laste dataene ved behov.

Fordeler med referanseobjekter inkluderer bedre modularitet, mulighet for lazy loading og enklere grensesnittforenkling. Ulempene inkluderer ekstra indireksjonsoverhead og risiko for null-referanser eller foreldet tilstand i multitrådet kontekst. Anbefalte praksiser er klare eier- og livssyklusregler, nøye håndtering av null-sjekk og riktig synkronisering ved parallell tilgang.