reeksportkontroller

Reeksportkontroller er regulatoriske tiltak myndighetene i en nasjon bruker for å kontrollere videresending av varer, teknologi eller tjenester som opprinnelig er underlagt eksportkontroll i opprinnelseslandets regelverk. Formålet er å ivareta nasjonal sikkerhet, utenriks- og sikkerhetspolitiske mål, samt å oppfylle internasjonale forpliktelser.

Kontrollene gjelder vanligvis varer og teknologier som faller inn under eksportkontrollregimet, inkludert dual-use produkter og potensielt kontrollerte militære eller taktiske artikler. Reeksportkontroller tar sikte på end-use og end-user ved videresending, og kan kreve lisens for re-eksport, spesifikk destinasjon eller visse sluttbrukere. De kan også omfatte regler for transitt gjennom landet.

Rammene for reeksportkontroller består ofte av nasjonale eksportkontrolllover kombinert med internasjonale rammeverk. Eksempler er Wassenaar-ordningen og EU-/EEA-lovgivning relatert til dual-use-varer. I tillegg kan sanksjoner og politiske forhold påvirke hvilke land og brukere som er tillatt. Myndighetene som håndterer lisensutstedelse varierer mellom land, ofte underlagt handels-, utenriks- eller spesialiserte eksportkontrollorganer.

Et typisk gjennomføringsforløp innebærer end-use/end-user-screening, søknad om lisens til riktig myndighet, vurdering og beslutning innen en angitt tidsramme, samt etterlevelse og dokumentasjonskrav. Eksportører må ha solide compliance-programmer, inkludert kartlegging av rethinkingskjeder, oppfølging av destinasjoner og rapportering av avvik.

Reeksportkontroller har betydning for handel og logistikk, og brudd kan medføre sanksjoner, bøter, tap av lisens eller andre rettslige konsekvenser.