redigeringsprogramvare

Redigeringsprogramvare er programvare som brukes til å opprette, endre og bearbeide digitalt innhold. Den omfatter verktøy for tekst, bilder, lyd, video og kildekode, og dekker alt fra enkel redigering til avanserte arbeidsflyter i kreative, tekniske og administrative sammenhenger.

Inndelingen følger ofte typen innhold: tekstredigerings- eller ordbehandlingsprogramvare for dokumenter; bildebehandlingsprogramvare for fotografier og grafikk; lydredigeringsprogramvare for lydspor og musikk; videoredigeringsprogramvare for filmer og klipp; og kodeditorer for programvareutvikling. Mange produkter kombinerer funksjoner, og noen fokuserer på én type redigering.

Vanlige eksempler inkluderer tekstredigering og ordbehandling som Notepad++, Visual Studio Code og LibreOffice Writer; bildebehandling som GIMP, Krita og Adobe Photoshop; lydredigering som Audacity og Adobe Audition; videoredigering som DaVinci Resolve, Adobe Premiere Pro og Final Cut Pro. For utviklere er kodeditorer og IDE-er sentrale verktøy, ofte med innebygd feilsøking og kompilering.

Felles egenskaper inkluderer redigeringsverktøy, angre og gjenta, støtte for lag og tidslinjer, ikke-destruktiv redigering der aktuelt, støtte for ulike filformater og eksportmuligheter, samt utvidelses- eller skriptsystemer og samarbeid/fildeling i sanntid.

Plattform og lisensiering varierer. Programvaren kan være proprietær, åpen kildekode eller gratis (freeware). Mange verktøy er tverrplattform og tilgjengelige på Windows, macOS og Linux, og enkelte har mobile eller nettbaserte versjoner.

Historisk har redigeringsprogramvare utviklet seg fra enkle verktøy til avanserte løsninger med lagbasert redigering, tidslinjer og sanntids samarbeid. Åpen kildekode og nettbaserte tjenester har økt tilgjengeligheten betydelig.

Valg av redigeringsprogramvare avhenger av innholdstype, ønsket arbeidsflyt, budsjett og behov for samarbeid og integrasjon med andre verktøy.