redigeringskompetanse

Redigeringskompetanse er evnen til å forbedre et skriftlig materiale slik at det blir klart, korrekt og passende for målgruppen. Den omfatter både språklig redigering og redigering av innhold, struktur og formål, og gjelder for ulike typer tekster og medier, fra nyhetsartikler og faglitteratur til kommunikasjonsmateriell og nettsider. Kompetansen er sentral i både journalistikk, forlagsvirksomhet og organisasjonskommunikasjon i norsk språk.

Hovedbestanddelene inkluderer språklig presisjon og stiltilpasning, faktakontroll og kildehåndtering, enhetlighet i terminologi og bruk av husstil og kildehenvisninger. Redigeringskompetanse omfatter også tilpasning til leseren, hensyn til tilgjengelighet og kulturell kontekst, samt evne til å opprettholde tekstens formål og organisatoriske krav.

Typiske arbeidsoppgaver er å vurdere innhold, lage en redigeringsplan, omskrive eller omorganisere avsnitt, rydde språk og tegnsetting, kontrollere fakta og referanser, oppdatere metadata og sikre samsvar med stilguider. Dette innebærer ofte bruk av sporutgaver, versjonskontroll og verktøy for grammatikk og lesbarhet, samt tett samarbeid med forfattere og ansvarlige redaktører.

Redigeringskompetanse varierer med kontekst og nivå. Den deles ofte inn i copy editing (språklig korrektur og stil), copyediting/substantive editing (insentiv til forbedring av struktur og argumentasjon) og proofreading (siste korrektur). I Norge og Norden er det også relevant å kjenne til nasjonale språkstandarder og hus- eller institusjonelle stilregler.

Utvikling av redigeringskompetanse skjer gjennom formell utdanning i språk, journalistikk eller kommunikasjonsfag, spesialiserte redigeringskurs og betydelig on-the-job erfaring. Kvalifikasjoner vurderes ofte ut fra portefølje av redigerte tekster, referanser og kjennskap til relevant fagterminologi. Kompetansen er avgjørende for pålitelighet, lesbarhet og profesjonalitet i skriftlig kommunikasjon.