rebehandling

Rebehandling er prosessen med å gi en ny eller gjentatt behandling etter at den første behandlingen er avsluttet eller ikke har oppnådd ønsket effekt. Begrepet dekker situasjoner der sykdommen responderer midlertidig, vender tilbake etter bedring, eller ikke blir fullstendig kontrollert av første behandling. Rebehandling kan være del av et planlagt behandlingsforløp eller brukes når sykdommen relapser, eller persistierer.

Rebehandling omfatter ulike fagfelt, inkludert medisin, onkologi, infeksjonsmedisin og tannbehandling, samt psykiatri og rehabilitering. Eksempler inkluderer ny kjemoterapi ved kreft som har kommet tilbake, ny antibiotikabehandling ved ny infeksjon eller vedvarende bakterieinfeksjon, og rebehandling av en rotkanal i tannbehandling der opprinnelig behandling ikke har gitt varig kontroll.

Beslutningen om rebehandling avhenger av sykdommens biologi, tidligere respons og toksisitet, pasientens generelle helse og preferanser, samt gjeldende kliniske retningslinjer. Det vurderes også risikoer som kumulativ toksisitet, utvikling av resistens, bivirkninger og kostnader. Ofte kreves ytterligere tester, bildediagnostikk eller laboratorieanalyse for å avgjøre behov og utforming av behandlingen.

Rebehandling er dermed et bredt begrep som må tilpasses den enkelte pasient og tilstand. Målet er å oppnå best mulig sykdomsrespons og livskvalitet, mens risiko og belastning minimeres.