radiofrekvenssien

Radiofrekvensen refererer til et bredt område av elektromagnetiske bølger som vanligvis brukes til trådløs kommunikasjon og kringkasting. Frekvensområdet omfatter omtrent 3 kilohertz til 300 gigahertz, og bølgelengdene spenner fra cirka 100 kilometer ned til 1 millimeter. Dette spektrumet deles ofte inn i soner som lav-, mellom- og høyfrekvensbånd, samt de klassiske VHF-, UHF-, SHF- og EHF-båndene.

Bruk og teknikker: Radiofrekvenser brukes til AM- og FM-radio, fjernsyn, mobilnett, Wi‑Fi og Bluetooth, satellittkommunikasjon, radar og navigasjon. Overføring skjer ved hjelp av modulering av frekvens, amplitude eller fase, og ofte med ulike digitale modulasjonsmetoder.

Fysiske egenskaper: RF-bølger er elektromagnetiske bølger som kan reise gjennom luft og vakuum. De sprer seg ved hjelp av refleksjon, refraksjon og spredning, og kan påvirkes av avstander, vær og hindringer. Sikkerhet: RF-stråling er ikke-ioniserende, og skade som følge av eksponering kommer primært av varme. Eksponeringsgrenser er fastsatt av internasjonale og nasjonale organer som ITU og ICNIRP, samt nasjonale myndigheter, og avhenger av frekvens og eksponeringstid.

Regulering: ITU-R organiserer internasjonale frekvensplaner; nasjonale myndigheter tildeler lisenser og frekvensblokker for ulike tjenester. Frekvensspektret forvaltes og tildeles for å sikre effektiv bruk, unngå interferenser og støtte ulike kommunikasjonsbehov verden over.