påvirkningsprosesser

Påvirkningsprosesser refererer til de kognitive, affektive og atferdsmessige endringer som oppstår når individer, grupper eller kommunikasjonsaktører prøver å påvirke hverandres holdninger og beslutninger. Prosessene kan være bevisste eller ubevisste, og de oppstår i samspill mellom avsender, budskap, mottaker og kontekst eller medium.

Viktige dimensjoner er normativ påvirkning (konformitet til gruppe normer) og informativ påvirkning (endringer basert på ny eller troverdig informasjon). Motivasjon og mottakerens egenskaper avgjør hvilken vei påvirkningen tar. Responsen kan være compliance (ytre etterlevelse uten å endre holdning), identifikasjon (aksept av en gruppe eller rolle) eller internalisering (ekte endring av holdning).

Teorier som Elaboration Likelihood Model (ELM) beskriver to behandlingsruter: en sentral rute som krever kognitiv innsats og ofte gir varige holdningsendringer, og en perifer rute som baseres på faktorer som avsenderens troverdighet, likability eller budskapets enkelhet.

Andre tilnærminger inkluderer Heuristisk-systematisk modell, sosial kognisjon og teorier om sosial innflytelse (for eksempel prinsipper som gjensidighet, forpliktelse, autoritet, likhet og knapphet i markedsføring og politikk).

Anvendelser inkluderer helsekommunikasjon, reklame og markedsføring, politisk kommunikasjon samt beslutninger i organisasjoner og blant individuelle brukere av digitale medier. Forskning på påvirkningsprosesser bruker eksperimenter, spørreskjemaer og feltstudier, ofte kombinert med innholdsanalyse og metaanalyser. Etiske hensyn vektlegger frivillig samtykke, åpenhet og beskyttelse av personvern.