publikasjonsformer

Publikasjonsformer refererer til de ulike formatene og kanalene gjennom hvilke innhold offentliggjøres. Begrepet brukes bredt, men har særlig betydning i akademisk og faglig sammenheng der format og vurderingsprosess påvirker troverdighet, gjenbruk og spredning av kunnskap. De ulike formene varierer i form, målgruppe og krav til kvalitetssikring.

Innen akademisk publisering dominerer visse formater. Fagfellevurderte tidsskriftartikler er vanligst for ny forskning, mens monografier og kapitler i redigerte bøker ofte brukes for dypere behandling av emner. Konferansebidrag er viktige i mange felter som presentasjonskanal og nettverksbygging, og avhandlinger eller masteroppgaver dokumenterer avslutninger av utdanningsløp. I tillegg forekommer tekniske rapporter, hvitebøker og evalueringsdokumenter som formidling av prosjekter og resultater til relevante målgrupper.

Journalistiske og offentlige publikasjoner utgjør en annen kategori. Nyhetsartikler, reportasjer, kronikker og debattinnlegg når allmennheten direkte. Offentlige organer utgir ofte veiledninger, retningslinjer og informasjonsbrosjyrer som har praktiske eller politiske funksjoner.

Digitale og åpne publikasjoner har økt betydning. Nettsider, blogginnlegg, e-bøker og preprints er vanlige, og åpne arkiver gjør materialet tilgjengelig selv om det ikke er i trykt format. Metadata og identifikatorer som DOI, ISBN og ISSN er viktige for referanser og søkbarhet, og åpne tilgang-vilkår varierer mellom format og publisist.

Valg av publikumsform påvirkes av fagfelt, målgruppe, ressurser og krav fra institusjoner. Publikasjonsregistrering i systemer som CRIStin brukes i Norge for dokumentasjon og evaluering av forskning.