psykofysikk

Psykofysikk er et vitenskapelig felt som undersøker forholdet mellom fysiske stimuli og de tilhørende sanseopplevelsene. Feltet ble grunnlagt av Gustav Fechner på midten av 1800-tallet, og det søker å kvantifisere hvordan endringer i fysisk energi, som lysintensitet eller lydstyrke, korrelerer med subjektive opplevelser som lysstyrke eller lydstyrke.

Kjernen i psykofysikk er ideen om at det finnes en målbar sammenheng mellom den ytre verden og vår indre, opplevde verden. Forskere innen psykofysikk bruker en rekke metoder for å undersøke disse sammenhengene. Klassiske metoder inkluderer grensemetoden, der stimuli gradvis økes eller reduseres til forsøkspersonen kan registrere en endring; metoden for faste stimuli, der et standardisert stimulus sammenlignes med andre; og metoden for justering, der forsøkspersonen selv justerer stimulus til den oppleves som lik en standard.

Et sentralt konsept i psykofysikk er den psykofysiske loven, som beskriver hvordan intensiteten av en stimulus må økes multiplikativt for å gi en merkbar, additiv økning i den opplevde intensiteten. For eksempel, for å oppleve en lyd dobbelt så høy, må lydenergien økes betydelig mer enn dobbelt. Feltet har hatt en betydelig innflytelse på psykologi, nevrovitenskap og ingeniørfag, og bidrar til vår forståelse av persepsjon, sensorisk prosessering og menneskelig-maskin-interaksjon.