prøveevne

Prøveevne er et norsk begrep som beskriver evnen til å bli undersøkt, prøvd eller bevist gjennom observasjon, eksperiment eller annen empirisk undersøkelse. Begrepet brukes i ulike fagfelt, særlig innen vitenskapsteori, forskning og teknologi, for å indikere i hvilken grad en påstand, hypotese eller system lar seg verifisere eller falsifisere gjennom tester.

I vitenskapsteorien refererer prøveevne ofte til testbarhet: en hypotese anses som har høy prøveevne hvis den innebærer klare, observerbare prediksjoner som kan bekreftes eller motbevises av data. Begrepet er nært knyttet til falsifiserbarhet og verifierbarhet, men ulike tradisjoner foretrekker ulike uttrykk. Noen ganger blir termen utvidet til å omfatte også muligheten til å måle eller estimere egenskaper med pålitelige metoder.

I praksis påvirkes prøveevnen av hvordan begreper og variabler operasjonaliseres. Hypoteser som er for vage eller ikke knyttet til målbare fenomener, har lav prøveevne. Forskningsdesign kan styrke prøveevnen ved å formulere spesifikke, testbare prediksjoner og ved å sikre at målemetoder gir pålitelige og gyldige data.

Prøveevne er ikke alltid konsistent mellom fagområder, og bruken kan variere. Generelt ligger poenget i hvor lett en påstand eller et system kan eksponeres for empirisk testing og potensielt motbevises gjennom erfaring og data.

Se også: falsifiserbarhet, testbarhet, verifikasjon, vitenskapsteori, operasjonaliserbarhet.