prøveevne
Prøveevne er et norsk begrep som beskriver evnen til å bli undersøkt, prøvd eller bevist gjennom observasjon, eksperiment eller annen empirisk undersøkelse. Begrepet brukes i ulike fagfelt, særlig innen vitenskapsteori, forskning og teknologi, for å indikere i hvilken grad en påstand, hypotese eller system lar seg verifisere eller falsifisere gjennom tester.
I vitenskapsteorien refererer prøveevne ofte til testbarhet: en hypotese anses som har høy prøveevne hvis den
I praksis påvirkes prøveevnen av hvordan begreper og variabler operasjonaliseres. Hypoteser som er for vage eller
Prøveevne er ikke alltid konsistent mellom fagområder, og bruken kan variere. Generelt ligger poenget i hvor
Se også: falsifiserbarhet, testbarhet, verifikasjon, vitenskapsteori, operasjonaliserbarhet.