prosessutbytte

Prosessutbytte beskriver andelen av inputmaterialer som blir omgjort til det ønskede sluttproduktet i en produksjonsprosess. Det er et sentralt mål for material- og produksjonseffektivitet og brukes i blant annet kjemisk industri, matproduksjon og metallbearbeiding. Utbyttet måles ofte som en prosentandel, og kan referere til masse, mol eller verdi, avhengig av kontekst.

Beregningsgrunnlaget er massen eller molen av produktet delt på massen eller molen av inputen, multiplisert med 100. I reaksjonsbaserte prosesser oppnås ofte en teoretisk maksverdi ut fra konvertering og selektivitet: yield = konvertering × selektivitet for det aktuelle produktet. Når flere produkter dannes, må utbyttet vurderes separat for hvert produkt, og totalutbyttet kan være under 100 prosent på grunn av biprodukter, tap eller ufullstendig separasjon.

I praksis påvirkes prosessutbyttet av reaksjonsforhold, temperatur, trykk, råmaterialkvalitet og effektiv gjenbruk av mellomprodukter. Høyt utbytte reduserer råmaterialkostnader og avfall, mens krav til renhet og integrerte separasjonsenheter kan senke den målte effektiviteten dersom tap oppstår i etterfølgende trinn.

Eksempel: En reaksjon A → B med 90 % konvertering og 95 % selektivitet til B gir et utbytte på 85,5 % (0,90 × 0,95). Begrepet hører ofte sammen med andre ytelsesbegreper som konvertering, selektivitet, rene produkter og gjenvinningsgrad.

Se også: konvertering, selektivitet, gjennomstrømming, materialbalanse, prosessintegrasjon.