proklamerte

Proklamerte er preteritum av det norske verbet proklamere og betyr kunngjorde eller har kunngjort i fortiden. Det brukes om offentlige eller offisielle kunngjøringer, for eksempel når en myndighet eller institusjon gjør noe formelt kjent. Verbet kan også opptre som partisipp i sammensatte tider, der formen proklamert brukes sammen med hjelpeverb.

Etymologi: Proklamere er lånt fra latin proclāmare (å rope ut offentlig) via mellomledd i europeiske språk som fransk og dansk. Den norske formen følger vanlig norsk bøyning og har utviklet seg gjennom låneprosesser i norsk språkhistorie.

Bruksområde: Proklamerte brukes særlig i politiske, juridiske og seremonielle sammenhenger når noe offisielt kunngjøres. Eksempler inkluderer kunngjøringer av uavhengighet, vedtak eller erklæringer, og prinsipper som blir formelt bekreftet. Som del av perfeksjonskonstruksjoner kan man også bruke den som partisipp i setninger som “har proklamerte prinsipper” eller i adjektivisk funksjon i flertall, avhengig av sammenhengen.

Grammatikk: Presensformen er proklamerer, preteritumformen er proklamerte, og perfekt eller passiv/participial form er proklamert, som brukes sammen med hjelpeverb som har eller har blitt. Norsk har også andre moduleringer av verbet i forskjellige tider og modi, men proklamerte som fortidsform og proklamert som partisipp er de mest brukte formene i moderne språk.