privatpersonlig

Privatpersonlig er et norsk sammensatt ord som kombinerer privat og personlig. Det brukes for å beskrive forhold, opplysninger eller interaksjoner som tilhører eller gjelder private individer, i motsetning til virksomheter, organisasjoner eller offentlige institusjoner. Ordet forekommer oftere i dagligtale og i policy- eller kontekstspesifikk språkbruk, snarere enn som en formelt definert juridisk term.

I språklig bruk antyder privatpersonlig ofte noe som er personlig og privat, og som derfor bør behandles med konfidensialitet. I diskusjoner om personvern kan privatpersonlig informasjon referere til data som identifiserer eller kan identifisere en privatperson, slik som navn, adresse eller kontaktdetaljer. Det norske fagtermer for slike data er personopplysninger; privatpersonlig opplysning er derfor en mindre vanlig, mer beskrivende variant.

Forskjellen mellom privatpersonlig og begreper som offentlig eller juridisk person er viktig i juridiske og etiske sammenhenger. Privatpersonlig data behandles ofte strengere under personvernlovgivningen fordi den gjelder naturlige personer i privat sfære, mens opplysninger om juridiske personer, som selskaper, behandles under andre regler.

Brukseksempler: En policy kan angi at privatpersonlig informasjon kun må samles inn med samtykke, og brukes i samsvar med formål som er tydelig kommunisert til den registrerte. I media refererer man gjerne til privatpersonlig kilde når informasjon ikke stammer fra offentlige eller profesjonelle kilder.

Se også: personopplysninger, naturlig person, juridisk person, personvern.