porteføljeeksponering

Porteføljeeksponering refererer til i hvilken grad en investeringsportefølje er utsatt for endringer i ulike risikofaktorer eller underliggende eiendeler. Eksponering kan deles inn i markeds-, kredit-, valuta-, likviditets-, geografiske og sektorspesifikke kategorier. God håndtering av eksponering er viktig for å balansere avkastning mot risiko og kapitalbehov.

Eksponering måles ofte som andel av porteføljens verdi eller gjennom risikomål som beta mot et referanseindeks, duration for rentepapirer, kredittrisiko (kredittspread) og valutarisiko. Verdifallsscenarier og stresstester brukes for å vurdere hvordan totale eksponering kan påvirkes under ulike markedsforhold. Diversifisering reduserer konsentrasjonsrisiko ved å spre investeringer på tvers av eiendelstyper, geografier og sektorer.

Forvaltning av eksponering innebærer å sette risikotoleranser og eksponeringsgrenser, aktivt rebalansere porteføljen og benytte sikringsinstrumenter (futures, swaps, valutaopsjoner) der det er hensiktsmessig. Intern risikoidentifisering og rapportering til ledelse eller tilsynsmyndigheter er også vanlig.

Begrunnelsen for å overvåke eksponering er å unngå uforholdsmessig risiko i forhold til investeringsmål og kapitalkrav. I praksis brukes risikoområder som VaR, CVaR og tracking error for å overvåke avviksbidrag. Resultatet er en transparent presentasjon av hva porteføljen er eksponert mot og hvilke tiltak som er iverksatt.