polymorfismen

Polymorfismen er et bredt begrep som beskriver at noe kan eksistere i to eller flere distinkte former som deler samme opprinnelse. Begrepet brukes i biologi, kjemi og informatikk for å beskrive variasjon som oppstår innenfor et felles grunnlag.

I biologi refererer polymorfisme ofte til genetiske variasjoner i en populasjon som gir ulike fenotyper eller atferdsmønstre. Eksempler inkluderer ulike blodgrupper hos mennesker (ABO-systemet), eller farge- og mønstervarianter hos enkelte arter. Genetisk polymorfisme vurderes ut fra frekvensen av ulike alleler i en populasjon. Fenotypisk polymorfisme kan også oppstå som morfer tilpasset ulike miljøforhold.

Innen kjemi og materialvitenskap betegner polymorfisme at et stoff kan forekomme i mer enn én krystalstruktur. Eksempler er karbon som kan eksistere som diamant og grafitt. Slike polymorfer har ofte forskjellige fysiske egenskaper, som tetthet, smeltepunkt og løselighet, noe som kan påvirke stoffets anvendelse og oppførsel.

I informatikk refererer polymorfisme til evnen til å bruke én operasjon på objekter av ulike klasser. Dette muliggjør fleksibel og gjenbrukbar kode gjennom prinsipper som at en operasjon kan håndtere ulike typer objekter. Begrepet inkluderer ofte metodeskriving som metodeoverlasting og metodeoverskriving (overloading og overriding), samt andre former for parametrisert eller subtypebasert polymorfisme.

Polymorfismen er dermed et tverrfaglig konsept som belyser hvordan variasjon kan oppstå og utnyttes på ulike måter innen naturlige og teknologiske systemer.