plassdistribusjon

Plassdistribusjon er begrepet for hvordan objekter, individer eller hendelser er fordelt i et rom eller et område. Det beskriver hvor tettheten er høy eller lav, og hvilke mønstre og posisjoner fenomener har i forhold til hverandre. Plassdistribusjon studeres ofte over ulike skalaer, fra korte avstander til regioner.

Vanlige mønstre er tilfeldig, uniformt og klynget. Tilfeldig plassering betyr ingen tydelig struktur; uniform betyr jevn fordeling; klynge eller aggregasjon skyldes felles ressursgrunnlag eller sosiale faktorer.

Kvanteanalysemetoder inkluderer tetthet per areal, nærmeste nabo-avstand, kvadratanalyse og Ripley's K-funksjon. Romlige autokorrelasjonsmål som Moran's I kan oppdage systematiske sammenhenger mellom steder. Data er ofte georefererte og kan analyseres i geografiske informasjonssystemer (GIS).

Anvendelser inkluderer økologi (fordeling av arter), epidemiologi (utbredelse av sykdom), by- og regional planlegging (fordeling av befolkning og tjenester) og geovitenskap (forekomster av mineraler).

Viktige hensyn er skala og kontekst: mønsteret kan endre seg når oppløsningen endres. Vanskeligheter inkluderer utvalgsbias og ufullstendige data, som kan skape feiltolkninger av plassdistribusjonen.

Se også: romlig analyse, geografiske informasjonssystemer, punktmønsteranalyse.