planleggingsvalg

Planleggingsvalg er et begrep som brukes i norsk plan- og politikkdiskurs for å beskrive beslutningsprosesser i arealplanlegging der alternative utforminger av et område blir vurdert og valgt gjennom beslutninger eller avstemninger. Begrepet refererer ofte til demokratiske og inkluderende former for planlegging der berørte parter, innbyggere og fagmiljøer får innflytelse og stemmer over forslag. Det finnes ulike betydninger og bruksområder av begrepet, og bruken varierer med juridiske rammer og kommunal praksis.

I praksis kan planleggingsvalg foregå i forskjellige former. Det kan være offentlige høringer og dialogmøter der grupper organiserer seg rundt ulike scenarier, folkeavstemming eller andre avstemningsformer, eller deltakende budsjettering hvor finansielle prioriteringer knyttes til planalternativer. Prosessen omfatter vanligvis problemdefinisjon, utvikling av alternative planforslag, konsekvensutredning og evaluering ut fra fastsatte kriterier, samt beslutning av et kommunalt organ som kommunestyret eller planutvalget.

Fordeler inkluderer økt legitimitet, bedre representasjon av lokale preferanser og mer robust beslutningsgrunnlag når prosessene er åpne og inkluderende. Ulemper kan være økte kostnader og tidsbruk, risiko for konflikt mellom interesser og utfordringer med å tydeliggjøre evalueringskriterier og avveininger mellom alternative løsninger.

Planleggingsvalg er nært knyttet til medvirkning, arealforvaltning og offentlig beslutningstaking, og praksisen varierer mellom kommuner og fagområder.