planleggingsregler

Planleggingsregler er de regler og prosedyrer som styrer planlegging av areal og bygg i Norge. Den primære rettslige rammen er Plan- og bygningsloven (PBL) og tilhørende forskrifter, som beskriver hvordan planer skal utarbeides, behandles, og vedtas, samt hvilke krav som gjelder til medvirkning, konsekvensutredninger og vurderinger av virkninger for miljø, helse og sikkerhet.

Planleggingsreglene gjelder både overordnede arealplaner og detaljerte planer. Overordnet kommunal plan består av kommuneplanen, som har en arealdel som fastsetter hovedtrekk i arealbruken, transport, grønnstruktur og langsiktige mål. Detaljplaner, ofte reguleringsplaner, gir mer detaljerte bestemmelser for utbygging i et bestemt område og styrer byggelinjer, utnyttelse og utforming.

Planprosessen etter reglene innebærer initiativ fra kommunen eller andre aktører, utarbeidelse av planforslag, høring og offentlig ettersyn, og endelig vedtak av plan av kommunestyret eller fylkeskommunen, avhengig av planens art. Planforslaget må ofte vurderes mot statlige hensyn og innsigelser fra andre offentlige organer og berørte parter. Når en plan er vedtatt og kunngjort, får den bindende virkning for arealbruk og byggesaker, og blir rettslig grunnlag for senere søknader om tiltak.

Aktuelle planleggingsregler tar også hensyn til medvirkning og åpenhet, digital planlegging, og samordning mellom statlige, regionale og kommunale interesser for bærekraftig utvikling.