pitchkorreksjon

Pitchkorreksjon er prosessen med å justere frekvensinnholdet i et lydspor for å korrigere eller endre tonhøyden på enkelte noter. Den brukes i musikkproduksjon og kan rette inntoning i vokal- eller instrumentopptak, eller skape kreative effekter ved å endre tonehøyden.

Hvordan det gjøres: programvare analyserer lyden og finner notene i en gitt skala, og forskyver dem til nærmeste korrekte tonehøyde. To hovedmetoder er automatisk korrigering, der hele sporet korrigeres i sanntid eller i etterkant, og manuell redigering, der notene justeres enkeltvis. Viktige parametere inkluderer skala og nøkkel, hastigheten på korrigeringen og formantbevaring for å opprettholde vokalens karakter.

Eksempler og bruk: kjente verktøy inkluderer Antares Auto-Tune og Celemony Melodyne. Bruken varierer fra naturlig korrigert vokal til tydelig elektronisk effekt. Formantbevaring og vibrato under korrigeringen bidrar til å bevare eller endre uttrykket. Pitchkorreksjon brukes i innspilling, liveopptredener og lydrestaurering, og i film- og TV-lyd for å sikre konsistens.

Historie og debatt: pitchkorreksjon ble bredt kjent på 1990-tallet med Auto-Tune og har påvirket populærmusikk betydelig. Kritikere peker på overdreven bruk og kunstig lyd, mens andre roser den for å lette innspillingsprosessen og forbedre presisjon. Teknologiutviklingen har gjort korrigeringen raskere og mer presis, ofte med mulighet for å bevare naturlig vibrato og uttrykk.