partisystemer

Partisystemer beskriver hvordan politiske partier konkurrerer om makt i et politisk system. De peker ut hvilke partier som har betydning, hvordan regjeringer dannes, og hvordan partiprogrammer og koalisjoner former politikk og parlamentarisk praksis.

De vanligste typene inkluderer ettpartisystem, dominanspartisystem, topartisystem og multipartisystem. I ettpartisystem er ett parti dominerende og andre partier har liten eller ingen reell innflytelse. Dominanspartisystemer finnes når flere partier er til stede, men ett parti vinner regjeringsmakt regelmessig. To-partisystemer kjennetegnes av to dominerende partier som veksler i regjering; i multipartisystemer finnes flere partier som ofte må danne koalisjoner.

Faktorer som former partisystemet inkluderer valgsystemet (flertallsvalg gir ofte topartisystemer, forholdstallsvalg fører til flere partier), terskler, konstitusjonelle regler og institusjoner, historisk utvikling og sosiale eller økonomiske kløfter. Dessuten spiller politisk kultur, media, partistøtte og finansiering en rolle. Duverger-loven peker på nærheten mellom flertallsvalg og topartisystemer, mens forholdstallsvalg ofte fører til multipartisystemer. Lipset og Rokkan, samt Lijpharts analyser, har bidratt til å forklare hvordan samfunnsstruktur og konflikter mellom grupper påvirker partisammensetning og stabilitet.

Konsekvenser av partisystemet inkluderer hvordan regjeringer dannes, grad av politisk kompromiss og stabilitet, og hvilke reformer som er realistiske. Partistrukturen kan endres over tid som velgeratferd endres, nye partier vokser eller eksisterende partier flyttes, noe som ofte følger større politiske kriser eller demografiske endringer.

Eksempel: Norge, Sverige og Danmark har historisk vært kjennetegnet av multiparti-koalisjoner; USA fungerer som topartisystem; Italia og India er klassiske flerpartisystemer med varierende koalisjonsløsninger.