oppsparing

Oppsparing er handlingen å sette til side en del av inntekten for framtiden i stedet for å bruke alt på dagens konsum. Begrepet brukes om både privat oppsparing og offentlige spareordninger, og inkluderer spareformer som bankinnskudd, fond, aksjer, obligasjoner og pensjons- eller forsikringsprodukter. Oppsparing kan være kortsiktig, for eksempel en buffer for uforutsette utgifter, eller langsiktig, for eksempel for pensjon eller større kjøp.

I makroøkonomi inngår oppsparing som en del av den samlede sparingen i et samfunn. Privat oppsparing omfatter husholdningenes avvikling mellom inntekt og forbruk, mens offentlig sparing handler om overskudd i statens budsjett. Nasjonal oppsparing påvirker investering og rentenivå gjennom tilgang til lånekapasitet og kapitalmarkedene. Faktorer som inntekt, rente, inflasjon og usikkerhet påvirker hvor mye folk og offentlige institusjoner velger å spare.

Typer sparing inkluderer nødsparing eller buffer, som bidrar til likviditet og motstandsdyktighet mot økonomiske sjokk, og langsiktig sparing, som pensjon, bolig- eller formuesbygging. Vanlige spareformer er innskudd i bank, aksjefond, rentebærende obligasjoner og andre investeringsprodukter. Effektive sparevaner inkluderer automatiske overføringer, budsjettering, og en diversifisert portefølje som balanserer avkastning, risiko og likviditet.

Fordeler ved oppsparing er større økonomisk sikkerhet, bedre evne til å møte uforutsette utgifter og mulighet til å oppnå større kjøp eller livsprosjekter. Ulemper kan være lavere nåverdi av konsum i dag hvis sparingen blir for høy, samt behov for å balansere mellom sparing og forbruk, spesielt i perioder med lav avkastning eller høy inflasjon. Oppsparing er en grunnleggende del av personlig økonomi og av makroøkonomisk politikk.