operasjonar

Operasjonar er planlagde inngrep eller tiltak som har som mål å endre tilstanden til eit system frå ein tilstand til ei anna. Ordet blir brukt i fleire felt, mellom anna medisin, militær kultur og matematikk. I medisinsk samanheng refererer operasjonar ofte til kirurgiske inngrep der ein utfører fysiske endringar i kroppen, ofte under anestesi. I militær samanheng kan ein operasjon vere ei avgrensa og koordina planlagt utnytting av styrker og ressursar for å nå eit bestemt mål. I matematikk og informatikk er ein operasjon ein definert regel som tek eitt eller fleire tall eller verdier og produserer eit anna tal eller objekt.

Medisinske operasjonar delar seg ofte i elektive og akutte inngrep. Elektive operasjonar blir vanlegvis planlagde i forkant, medan akutte operasjonar må utførast raskt i situasjonar som treng rask behandling. Før ein operasjon blir utførd, blir pasienten vurdert og informert gjennom eit informert samtykke, og risikoar, nytte og alternative behandlingar blir diskutert. Under operasjonen brukast anestesi, ofte i kombinasjon med overvaking og infeksjonsforbyggande tiltak. Etter operasjonen følgjer ei rehabiliteringsfase der smertehandtering og eventuell fysioterapi er vanleg.

Militære operasjonar fokuserer på planlegging, logistikk, og utfordringar som terreng og motstand. Dei kan vere korte eller langvarige, og dei vurderer ofte risiko for både eigne og sivile. I tillegg til medisin og militær brukast ordet i datamaskinlogikk og matematikk om definert utføringsregel og rekkje av utføringar.

Kjelde til normeringa av operasjonar inkluderar medisinsk praksis, krigføring og matematisk teori, som påverkar fagfelt og innhald i samtaler og skrift.