omrekeningsrisico

Omrekningsrisiko, også kalt omregningsrisiko, er risikoen for at valutakursendringer påvirker konsernregnskapet når utenlandske datterselskaper og tilknyttede selskaper konverteres til morselskapets eller rapporteringsvalutaen for konsolidering. Risikoen oppstår fordi eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader i fremmed valuta må omregnes til regnskapsvaluta ved periodens slutt, noe som kan skape svingninger i rapportert egenkapital og resultat.

Årsaken og omfanget av omregningsrisiko gjelder særlig ved konsern som har operasjoner i flere valutaer. Ifølge IFRS IAS 21 omregnes eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta ved sluttkurs, mens inntekter og kostnader ofte omregnes til periodens gjennomsnittlige kurs. Omregningsdifferanser registreres i egenkapitalen i andre inntekter og kostnader, nærmere bestemt i en egen omregningsreserve, og reklassifiseres til resultatet først ved avhendelse av den utenlandske enheten, eller i visse tilfeller ved skifte av presentasjonsvaluta. Ved hyperinflasjonelle entityer kan ytterligere regler gjelde.

Effekt og måling: endringer i valutakurser påvirker størrelsen på omregningsdifferansen og dermed konsernets egenkapital, selv om kontantstrømmer ikke nødvendigvis påvirkes i samme grad. For å vurdere risikoen gjennomføres ofte sensibilitetsanalyser som viser hvor mye egenkapitalen eller nøkkeltallene påvirkes av en gitt valutabevegelse.

Hedging og håndtering: mange selskaper bruker nettoinvestering-hedging eller finansielle instrumenter som valutaforwards eller opsjoner for å begrense omregningsrisikoen, særlig ved betydelige utenlandske investeringer. Regnskapsføringen av slike hedgeresultater følger IFRS-regler for OCI og avhenger av dokumentasjon og effektivitetsvurdering.

Omregningsrisiko er derfor en viktig del av konsernfinansiering og finansiell rapportering, med betydning for investortillit, kapitalstruktur og vurdering av regnskapsmessig volatilitet.