oksidasjonsreduksjonspar

Oksidasjonsreduksjonspar, ofte forkortet som redoks-par, er et sentralt konsept innen kjemisk terminologi. Det refererer til et sett av to kjemiske arter som er relatert til hverandre ved overføring av elektroner. I et redoks-par er den ene arten oksiderende, mens den andre er reduserende. Oksidasjonsprosessen innebærer tap av elektroner, mens reduksjonsprosessen innebærer opptak av elektroner.

Et typisk eksempel på et redoks-par kan finnes i reaksjonen mellom sink og kobberioner. Sink (Zn) kan oksideres til sinkioner (Zn²⁺), mens kobberioner (Cu²⁺) kan reduseres til kobbermetall (Cu). I dette tilfellet utgjør Zn/Zn²⁺ og Cu²⁺/Cu to separate redoks-par, men de deltar i samme helhetlige redoks-reaksjon der elektroner overføres fra sink til kobberioner.

Hvert redoks-par har en spesifikk standard reduksjonspotensial (E°), som angir hvor lett en art aksepterer elektroner. Jo høyere positiv reduksjonspotensial, desto sterkere er den oksiderende evnen til arten. Sammenkoblingen av to redoks-par danner en elektrokjemisk celle, som kan brukes til å generere elektrisk strøm (galvanisk celle) eller til å drive en ikke-spontan kjemisk reaksjon ved hjelp av elektrisk energi (elektrolytisk celle). Forståelsen av redoks-par er fundamental for å forklare en rekke kjemiske fenomener, inkludert korrosjon, batteriteknologi og biologiske prosesser som respirasjon.