nyrereabsorisjon

Nyrereabsorpsjon er den fysiologiske prosessen der stoffer som filtreres i glomerulus blir tatt tilbake til blodet i nyretubuli. Prosessen er essensiell for å opprettholde væske- og elektrolyttbalanse, syre-base-status og eliminering av avfallsprodukter. Reabsorpsjonen skjer langs hele nyretubuli, fra proksimale tubulus til samlerør, og styres av både mekaniske forhold i tubuli og av hormoner.

Den største delen av reabsorpsjonen skjer i proksimale tubulus, hvor omtrent 65-70 prosent av filtrert vann og soluter tas tilbake. Proksimale tubulus reabsorberer også nesten all glukose og de fleste aminosyrer. Vann følger ofte passivt, isosmotisk med solutene, via aquaporiner.

Mekanismene inkluderer aktiv transport via Na+/K+-ATPase i basolateral membran, og Na+-avhengig cotransport av blant annet glukose og aminosyrer. I distale tubulus og samlerør blir reabsorpsjonen mindre, og hormoner styrer den endelige sammensetningen av urinen. Aldosteron øker Na+ reabsorpsjon og K+ utskillelse i distal tubulus, mens antidiuretisk hormon (ADH) øker vannreabsorpsjonen ved å regulere aquaporin-2 i samlerørene.

Parathormon øker reabsorpsjon av calcium i distale tubulus og regulerer bicarbonatreabsorpsjon for å opprettholde syre-base-balansen. Urea reabsorberes også delvis i proksimale tubulus, og noe urea reabsorberes i samlerørene for å bidra til urinens konsentrasjonsevne.

Ved sykdommer kan nyre-reabsorpsjon påvirke væske, elektrolytter og pH. I diabetes mellitus kan glukoseoverskudd overbelaste reabsorpsjonsevnen, noe som resulterer i glukose i urinen. Diagnostikk og behandling fokuserer på å opprettholde balansen og korrigere underliggende årsaker.