nettverkstider

Nettverkstider refererer til tiden det tar for data å bevege seg fra avsender til mottaker i et datanettverk, samt til å svare tilbake når RTT måles. Begrepet brukes ofte om end-to-end-latens og rundturstid, og er en viktig metrikk for nettverksytelse og brukeropplevelse.

Fire hovedfaktorer bestemmer nettverkstiden: propagasjonstid (avstand og hastigheten på mediet dataene reiser gjennom), overføringsforsinkelse (tiden det tar å sende en pakke over en lenke basert på båndbredde og pakkenes størrelse), behandlingstid i rutere og svitsjer, samt køforsinkelse ved venting i nettverksutstyr på grunn av trafikkbelastning. Jitter beskriver variasjonen i disse forsinkelsene og kan påvirke sanntidsapplikasjoner.

Måling av nettverkstider gjøres vanligvis som latency (enveis eller RTT), samt jitter og eventuelt pakktap. Vanlige verktøy inkluderer ping for RTT og enveislatens, traceroute/mtr for å identifisere ruten, samt mer avanserte tester som iPerf for måling av nettverkskapasitet og tilhørende forsinkelser. Verdier varierer med path, tidspunkt og last i nettet.

Typiske verdier: i et lokalt nettverk kan latenser ligge i noen få millisekunder, mens bredbånd og regionalt internett ofte ligger i rekken av 20–100 millisekunder RTT. tverr-kontinentale forbindelser kan ligge mellom 60–150 ms RTT, og geostasjonære satellittlenker gir ofte RTT på flere hundre millisekunder. Mobilnett kan være varierende, ofte 20–150 ms eller mer avhengig av teknologi og dekning.

Optimalisering av nettverkstider inkluderer valg av kortere ruter, bruk av innholdsnoder og CDN, datakomprimering og redusert payload, bruk av moderne protokoller som HTTP/3 og QUIC, samt QoS og caching for å redusere kø og kjøretidsforsinkelser. For applikasjoner som spill, videokonferanse og sanntidskommunikasjon er lav nettverkstid avgjørende for stabilitet og brukeropplevelse.