nettverksløkker

En nettverksløkke oppstår i et lag-2-nettverk når det finnes to eller flere redundante veier mellom to eller flere enheter, slik at rammer kan sirkulere mellom disse enhetene i stedet for å nå destinasjonen. Løkker fører ofte til at hele nettverket blir dominert av broadcast-trafikk, MAC-adressetabeller blir ustabile og nettverkspreget blir betydelig tregere. I verste fall kan en løkke gjøre deler av nettverket utilgjengelig i timer eller lengre.

Årsaker inkluderer feilaktig konfigurasjon av brytere eller koblingspunkter, feil i VLAN-innstillinger, misbruk av koblingsteknologier som Link Aggregation, eller svikt i lag-2-protokoller som STP (Spanning Tree Protocol). Når STP ikke konvergerer riktig eller ikke er aktivert, kan redundante baner ikke blokkeres, noe som fører til en løkke.

Forebygging og mitigasjon: Den mest utbredte løsningen er Spanning Tree Protocol (STP) og dens evolusjoner som Rapid STP (RSTP) og MSTP (Multiple Spanning Tree Protocol). Disse protokollene oppdager redundante baner og blokkerer en av dem for å sikre en løkkefri topologi, og lar andre baner være i standby. I tillegg kan BPDU Guard, Loop Guard og Root Guard beskytte mot feilstyrte enheter eller miskonfigurasjon. Bruk av LACP for riktig konfigurasjon av lenkede koblinger, og å deaktivere eller isolere ubrukte porter, reduserer også risikoen for løkker. Segmentering av nettverket med VLAN-er og korrekte trunk-konfigurasjoner bidrar til å begrense rekkevidden av en løkke.

Overvåking og diagnostikk: nettverksadministrasjon bør overvåke STP-topologi, BPDU-trafikk og trafikkmengder for å oppdage tegn til løkker, for eksempel plutselige økninger i broadcast-trafikk eller ustabile MAC-tabeller. Verktøy for nettverksobservasjon (SNMP, nettverksmonitorer) kan varsle ved topologiendringer og hjelpe IT-avdelinger å isolere og avlutte løkker raskt.