nedetidsdefinitioner

Nedetidsdefinitioner er ett eller flere formelle kriterier som brukes for å definere, klassifisere og måle nedetid i informasjonsteknologiske systemer og tjenesteleveranser. Begrepet omfatter hva som regnes som nedetid, hvor lenge den varer, og hvordan hendelsene blir registrert og rapportert. Dette gir en felles forståelse av serviceavbrudd på tvers av organisasjoner og kontrakter.

De viktigste komponentene i nedetidsdefinisjoner inkluderer måleperiode, definisjon av nedetid, samt skiller mellom planlagt og uplanlagt nedetid, og mellom fullstendig eller delvis nedetid. I tillegg inkluderer de ofte nivåer av påvirkning, varslingsrutiner, og loggføring slik at hendelser kan spores og analyseres senere.

Formålet med nedetidsdefinisjoner er å støtte styring av tjenestenivåavtaler (SLA), rapportering og overholdelse av krav. De bidrar til å tydeliggjøre hva som vil telle som avbrudd, hvordan krediteringer eller bøter beregnes, og hvordan kunder får innsikt i tjenestekvalitet. Definisjonene hjelper også ved planlegging av kapasitet og vedlikehold.

Vanlige konvensjoner inkluderer hvordan oppetid beregnes (for eksempel som en prosentandel av total måleperiode), hva som anses som nedetid, og hvilke unntak som gjelder (for eksempel planlagt vedlikehold eller eksterne force majeure-hendelser). Forklaringer kan også inkludere eksempler på beregning, som hvor mye nedetid som tillates i en måned for en bestemt SLA.

Relaterte konsepter omfatter MTTR (gjennomsnittlig tid til utbedring), MTBF (gjennomsnittlig tid mellom feil), oppetidsmålinger og overvåkningspraksis. Variasjonene i definisjonene kan være kontrakt-, sektor- eller standardbaserte, for eksempel innen ITIL eller ISO/IEC 20000-rammeverk.